Det virker helt utrolig, men det skal altså ikke mer til enn et revidert nasjonalbudsjett, der det egentlig ikke sto noe, for at det går opp for ganske mange at vi faktisk lever i et øst-tysk 1960-1970-system.
I hvert fall hva kjøp og salg av biler angår.
Vi behøver ikke gå lenger enn til Wikipedia for å få oppskriften:
«Planøkonomi er et økonomisk system der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne. <…> De fleste land som har praktisert planøkonomi skapte også insentivsystemer der oppnåelse av produksjonsmålene ble belønnet med økte rasjoner eller heder ….»
I Norge har vi den enestående situasjonen at staten har bestemt at de som vil kjøpe bil kan slippe å betale en eneste krone i avgift, ikke en gang moms, hvis de kjøper en bestemt type bil. Og halvparten av den tradisjonsrike norske bilbransjen blir belønnet fordi de tilfeldigvis er i stand til å levere dette statsbestemte produktet.
Den andre halvparten straffes nådeløst, fordi de sitter med de gale produktene.
«Dette er en villet politikk», sa finansministeren da hun slapp katta ut av sekken og fortalte at nye 3 milliarder måtte hentes fra Pensjonsfond Utland for å kompensere for alle bilavgiftene som ikke blir betalt fordi folk – under over alle undere – velger avgiftsfritt alternativ.
Dette er altså bare en uke etter at Jaques Mimiane fra IMF ba henne holde henda unna Oljefondet.
I Norge startet dette frislippet av elbiler da vi forsiktig forsøkte å støtte norsk industri ved elbilen Th!nk. Prisverdig, men en håpløs tanke før vi fikk mer brukbare batterier. Da var Th!nk død, men momsfrihet og andre fordeler eksisterte.
Men parodisk nok var det også på den tiden man la opp til en villet (avgiftsstyrt) politikk som skulle fremme bruk av en lett forfinet bunkersolje – diesel – i bil. Ifølge daværende finansminister Kristin Halvorsen var diesel så sunt at egentlig burde vi ta det i stedet for tran.
Vi lider under dette den dag i dag. Fremdeles vokser dieselandelen i norsk bilpark – og de fleste er enige om at denne «villete» politikken egentlig ikke var særlig smart.
Men underlige utslag av underlig norsk avgiftspolitikk kan det skrives bøker om. Porsche og Chevrolet Corvette som avgiftslave varebiler eller Mercedes terrengbiler bygget om til 11-setere for at eieren skulle kunne kjøre i kollektivfelt – for eksempel.
Men de fleste av disse latterlighetene gjennom de siste femti årene ble det tatt grep for å endre. Elbil-politikken er åpenbart villet inn i en ond sirkel som bare vil gjøre at det selges færre og færre fossile biler med lavere og lavere inntekter og større og større behov for å dekke opp dette «underskuddet» fra andre kilder.
Problemstillingen er ikke ny, det er flere år siden næringslivet i Bergen satte seg ned med kommunen for å diskutere hva som måtte gjøres når bomringen ble en slik «villet» suksess at ikke en bil kjørte gjennom mer.
Men når det gjelder elbiler er det åpenbart at det er villet at denne planøkonomiske galoppen bare skal fortsette.
Ingen har diskutert hva som vil skje når elbilsalget tørker inn utover høsten, mens alle bilprodusentene venter på at EUs nye bøteregime i forhold til utslipp trer i kraft. Det er vel ingen som tror at inntektene fra fossilt vil fyke i været da?
Og hva vil skje når Europas bilindustri opplever elbil-aversjon på sine store markeder og begynner å pøse biler på Norge der det er marked for slikt. Vil de måtte dumpe prisene? For elbilene MÅ ut, ellers venter solid bøter. Hvilke andre land har et oljefond de kan bruke for å fjerne avgifter som virkemiddel til å gjøre en uønsket vare attraktiv?
Les også: Bråbrems i elbilsalget mot slutten av 2019?
Bilfabrikkene er ikke forberedt på dette – Europa har bare 3 % andel av verdens batteriproduksjon. Andre markeder er ikke forberedt på dette, og ingen kan i sin villeste fantasi tenke seg å bruke Norge som eksempel – vi som avtar 0,2 % av verdens bilproduksjon.
Men dette er altså en villet politikk som også de som ikke er interessert i elbiler før teknologien og infrastrukturen blir litt mer moden må være med på å betale. Ved å tappe oljefondet.
Hvilke fond de tømte for å belønne handel og kunder med Trabanter aner jeg ikke. I dag kan man se tilbake på Trabant-perioden med et overbærende smil.
Den norske elbilperioden vil bli stående som et av de dårligst gjennomtenkte politiske grepene overhodet, og som nok et minnesmerke over politikere som ikke ante hva de tok tak i, eller kunne overse konsekvensene av.
Men, som sagt, det er villet.
PS:
Dette er også åpenbart villet av finansministerens parti som man skulle tro helte mer i markedsliberalistisk, enn i planøkonomisk, retning.
Norge er et land som skal redde klimaet i verden blant annet ved å pushe elbiler. Dessuten har vi bilpark som er for gammel, altfor forurensende og med tvilsomme sikkerhetsegenskaper.
Med revidert nasjonalbudsjett har Siv Jensens parti bestemt at det skal være avgiftsfritt (bortsett fra moms) å importere 20 år gamle biler.
Dette er biler som er fullstendig brukbare, med god reservedelsforsyning og med en teknologi som ethvert verksted tør gi seg i kast med.
Men det er også biler som slipper ut 250 gram CO2 pr. km, der dagens tilsvarende slipper ut 75 gram. Og biler som, hvis de hadde blitt kollisjonstestet, ville fått negativt stjernetall på EuroNCAP.
Selv syns jeg det er topp, og jeg er ikke så naiv at jeg etterlyser logikk fra politikere.
Jon Winding-Sørensen er redaktør i
Bilforlaget AS som utgir BilNytt.no.
Følg BilNytt.no på Facebook