BilNytt.no-kommentar
Jon Winding-Sørensen
‘Fit for 55’ heter den ambisiøse klimaplanen EU-kommisjonen la frem i går.
55-tallet forteller om at dette blir strengere enn opprinnelig planlagt.
Egentlig skulle klimagass-utslippene reduseres med 37,5 % innen 2030 – målt mot 2020-nivået.
Men siden vi ikke har nådd mer enn 24 % i forhold til 1990 er målet strammet skikkelig til – til 55 %.
Dette skal være et skritt på veien mot et netto-zero samfunn i 2050 – uten at det er helt åpenbart hva netto-zero egentlig betyr.
Men ikke før nå er det gitt indikasjoner på hvordan vi skal komme dit.
Med transport som ansvarlig for en fjerdedel av Europas CO2-utslipp – personbilene alene for 12 % – var det åpenbart for alle at transportsektoren ville få stor oppmerksomhet i planene.
For personbiler (og lette varebiler) sier forslaget at fra 2035 er det bare biler med null-utslipp som kan selges i EU-området.
I praksis betyr det at forbrenningsmotoren er død om 13,5 år.
Rett i nærheten av gjennomsnittlig levealder, slik at den som kjøper en forbrenningsbil i dag og beholder den i bilens levetid kan bytte i en ny forbrenningsbil akkurat på deadline.
Driftsutgiftene til denne bilkjøperen vil imidlertid stige betraktelig.
I dag betaler kunden ved pumpen € 25 pr. tonn CO2. Nå er forslaget at den skal øke til 40-50 Euro – og man kan trygt se for seg at den skal øke videre.
Nå kan man selvfølgelig se for seg at nullutslipp får en annen betydning.
At syntetisk, flytende drivstoff – slik for eksempel Porsche jobber med – kan defineres som klimanøytral.
«Det er ikke forbrenningsmotoren som er problemet», sa Oliver Zipse, BMW-sjef i forkant, «det er fossile drivstoff. Uten tilgang på fornybare drivstoff er et 100 % reduksjonsmål for 2035 i realiteten et forbud mot forbrenningsmotorer».
Etter at forslaget var presentert føyde Zipse til:
«Uten tydelig forsterket innsats fra alle involverte, inklusive medlemsstatene og alle sektorene, er ikke forslaget bærekraftig», og fortsatte:
«Og i forbindelse med de foreslåtte teknologibegrensningene fra 2035 oppfordrer vi alle EU-institusjonene til å konsentrere seg om innovasjoner, i stedet for å foreskrive bestemte teknologier eller direkte forby noen».
Nå ligger det i planene at EU skal fremme arbeidet med «grønne» drivstoff, først og fremst for fly og skip – men se ikke bort at det kan bli en faktor også for landeveistransport.
Det presiseres også at det må jobbes hardt med drivstoff-infrastrukturen – først og fremst gjelder dette ladepunkter.
Bilbransjens lobby-organisasjon i Brussel, ACEA, har lenge hatt utspill i forbindelse med ‘Fit for 55’-initiativet – selv om det også har vært blandet sammen med en fryktet Euro VII-standard (som imidlertid ikke er nevnt i det nye dokumentet).
Et av de viktigste argumentene til ACEA har vært at bransjen trenger forutsigbarhet, noe som blant annet betyr lange nok frister til at man kan omstille seg uten for mye drama.
Når det gjelder flåteutslippet har EU-kommisjonen åpenbart kommet industrien i møte.
Grensen som fremdeles er på 95 gram, og reduksjonsmålene (15 % innen 2025 og 37,5 % til 2030) er ikke rørt.
Den eneste vesentlige endringen her er at små produsenter (1.000 – 10.000 biler/år) også må forholde seg til de generelle reglene, og ikke lenger kan regne med unntak.
Nå kan man trygt si at bilindustrien har reagert i forkant:
I løpet av et par måneder har vi hørt hvordan Volkswagen, GM og Ford skal investere til sammen 150 milliarder dollar i elektrifisering av produktrekken de neste årene.
Den siste i den køen var Stellantis for en uke siden, som legger 30 milliarder euro i el-potten.
AlixPartners regner med at bransjen globalt vil investere 330 milliarder dollar fem mot 2025. Det betyr at de har økt estimatet sitt med 40 % i forhold til for et år siden.
«Men selv om de fleste europeiske bilprodusentene for lengst har meldt overgang til elektriske biler og har gitt oss tidslinjer for overgangen, er det allikevel behov for en lov som fastsetter kutt-datoen eksakt», sa Ursula von der Leyen i et ferskt intervju med Süddeutsche Zeitung.
Hun er EU-kommisjonens president og har tidligere slått fast at næringsliv på basis av fossil energi har nådd sine grenser.
«Uten faste tidsfrister vil det bli usikkerhet for industrien og det vil bli vanskeligere å nå målet», føyde hun til.
Bilindustrien har for lengst sagt at de ønsker klimatiltak velkommen, men har stadig pekt på problemer i overgangsfasen, og lagt vekt på at det må stilles like krav til alle medlemslandene om å bygge opp det nødvendige nettverket for å gjøre fremtidens biler brukbare.
Oppmerksomheten er selvfølgelig først og fremst rettet mot lademuligheter.
Industrien har også pekt på at denne overgangen kan slå feil ut ved at land – eller brukere – med svak økonomi vil komme dårligere ut av dette skiftet.
I planene ligger det imidlertid et sosialt utjevningsfond som skal slå inn i stedet for slik det har vært praktisert til nå: at medlemslandenes mål for innsats har vært regulert etter nasjonens relative velstand.
Med andre ord: Innføring av elbiler og ladeinfrastruktur skal kunne gjøres like greit i Latvia som i Tyskland.
For Volkswagen-sjefen, Herbert Diess, er deadline for utslipp uproblematisk:
«Det er nesten irrelevant om reduksjonen (av utslipp) måles med et par prosentpoeng mer eller mindre enn ventet. I Tyskland vil sannsynligvis 80 % av alle nye biler være batterielektriske i 2030, uansett…» sa han nylig til Handelsblatt.
Audi har lagt ut en melding der de repeterer elbilplanene sine (om fire år starter produksjonen av den siste, nykonstruerte, fossilbilen), og applauderer EU-kommisjonen for i god tid å ha kommet med en slutt-dato.
«Forslaget er ambisiøst, og da er det spesielt viktig å holde fokus på bygging av ladeinfrastruktur og utvikling av fornybar energi», skriver Audi.
Mercedes-Benz er like høvisk:
«Daimler hilser ‘Fit for 55’-pakken velkommen. Innen 2030 vil vi kunne betjene alle våre segmenter med elbiler, fra A-Klasse til S-Klasse».
Ikke noe sted blir det antydet hva omleggingen vil koste i CO2-utslipp og hvor lang tid det vil ta før det kan kompenseres av lavere utslipp langs landeveiene.
Det antydes heller ikke noe om at det må kreves en annen oppførsel av transportbrukerne dersom planene skal holde.
Men nå skal hele dette omfattende dokumentet gjennom en rekke runder der alle medlemsstatene skal vurdere alle punktene.
For eksempel kan man regne med at både Tyskland og Frankrike har synspunkter på korte tidsfrister på vegne av egen industri.
Vi vil få høre fra mange miljøorganisasjoner som ikke synes planene går langt nok.
Og så kan vil selvfølgelig håpe på litt smarte diskusjoner der vindmøller og batteriproduksjon og andre vitale innslag også blir satt i riktig sammenheng slik at man kan få et tydeligere totalbilde.
Kanskje noen til og med tør minne om at det ikke nødvendigvis skal være noen selvfølge lenger at vi i fremtiden skal kunne benytte personlig transport i samme frie grad som i dag.
Det er foreløpig ingen som har våget å antyde når dette mammut-forslaget skal kunne bli en lov.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Stian Blindheim | Karoline Sandvik Hernar |
Knut Moberg | Jon Winding-Sørensen | Petter Knutsen Bjørkelo
Følg BilJobb.no på LinkedIn