INNLEGG:
Iman Winkelman
Leder for næringspolitikk og analyse i Bilimportørenes Landsforening
Flere politikere har argumentert for økte avgifter på bil under og etter årets valgkamp.
Nylig fikk disse også støtte fra styreleder i NHOs største landsforening, og for noen dager siden hang sjefredaktøren i landets største næringslivavis seg på.
Sammen tegner de et bilde av at det er uproblematisk dersom bilen på nytt blir en melkeku for staten.
Det er særlig merverdiavgiftsunntak for elektriske personbiler som er under angrep. Etter vårt syn er det riktig at dagens unntak forblir uendret i 2026.
Det er det flere grunner til.
Hele bilparken må bli utslippsfri
7 av 10 biler på norske veier er fortsatt bensin- og dieseldrevne, og personbilparken består i sum av mer enn 2 millioner biler med forbrenningsmotor.
Skal vi lykkes med en vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra veitrafikken i årene fremover, må ikke bare nybilsalget, men også store deler av den samlede bilparken, bestå av nullutslippskjøretøy.
Avgiftsfritaket er etter alt å dømme det mest kraftfulle tiltaket for å få dette til, og representerer også et enkelt og ubyråkratisk virkemiddel å administrere for myndighetene.
Alt i alt, representerer momsfritaket for elbiler et godt eksempel på en vellykket klimapolitikk på et område der den folkelige motstanden mot grønn omstilling alternativt kunne vært stor.
Ikke noe særegent unntak
Enkelte liker også å fremstille elbilfordelene som et særegent unntak i vårt momssystem. Dette er ikke riktig:
Vi betaler eksempelvis verken full moms på mat eller drikke, og fra 1.juli i år ble momssatsen på vann og avløp satt ned fra 25 til 15 prosent.
Samtidig er både aviser, bøker og helsetjenester fritatt for moms, og alt fra fornøyelsesparker til flyselskaper har redusert merverdiavgift på sitt viktigste omsetningsgrunnlag.
Merverdiavgiftsregelverket består med andre ord av en rekke bestemmelser som har sin begrunnelse i brede, politisk motiverte målsettinger.
Og satt på spissen: Er det egentlig riktig at myndighetene skal premiere en tur i tømmerrenna med halv avgift, men avkreve forbrukerne som velger en utslippsfri personbil full moms?
Dersom myndighetene trenger økte avgiftsinntekter, er det nok av områder som de kan og bør prioritere før man fjerner et insentiv som har en beviselig og dokumenterbar effekt på en av våre største felles samfunnsutfordringer.
Avgiftsgrunnlaget er annerledes enn før
La oss også knuse myten om at det er mulig å skru til avgiftssystemet slik at myndighetene igjen kan hente 80-90 milliarder i friske inntekter hvert år:
De som argumenterer for dette, utelater som regel å nevne at en vesentlig del av inntektene som staten i sin tid hentet inn fra bilavgifter, var knyttet til betaling for bilens utslipp – i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler».
Når avgiftsgrunnlaget (utslippene) er kraftig redusert, så vil selvsagt også de samlede avgiftsinntektene bli lavere enn før.
Dette bør avgifts-nostalgikerne som liker å trekke frem gamle budsjettabeller fra Finansdepartementet, minnes tydelig om.
Usikkerhet med Tutti-frutti partiene
Frem til budsjettdagen blir diskusjonen om neste års bilavgiftssystem ren spekulasjon.
Som bransje bør vi imidlertid være minst like bekymret for de kommende budsjettforhandlingene i Stortinget.
Her er det nå er en samlet «Tutti-frutti»-gjeng bestående av hele fem partier som må bli enige.
På enkelte områder er partiene like, mens de på andre områder står milevis fra hverandre.
Dette innebærer en forhøyet risiko for negative overraskelser gjennom budsjettforhandlingene – og en vedvarende usikkerhet om hvilke rammebetingelser som blir gjeldende i 2026 helt frem til forhandlingene er over en gang mot oppløpet til årets juleferie.
For en bransje som allerede nå er i full gang med planleggingen og prognostiseringen av neste år, er dette lenge å vente.
Forutsigbarhet avgjørende
Når vi i bilbransjen møter politikere er vi monomane på behovet for forutsigbarhet på avgiftsområdet. Dette var vi eksempelvis krystallklare på da vi i BIL, sammen med NBF og NAF, møtte Finansdepartementet rett før sommeren.
Fra vår side vil vi gjøre vårt beste for at overraskelsene blir minst mulig, og at man har en bred forståelse for hvilke virkemidler som trengs for å oppnå ytterligere utslippskutt fra den norske bilparken. Sammen med resten av bransjen, venter vi nå i spenning på 15. oktober og regjeringens budsjettforslag.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen
Følg BilJobb.no på LinkedIn