BilNytt.no-kommentar
Atle Falch Tuverud

- Vi er i ferd med å legge bak oss et av beste årene i norsk bilbransje, til tross for pandemi og leveringsutfordringer, sa BIL-direktør Erik Andresen til BilNytt.no forrige uke.

Nå viser uketallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken at vi allerede har passert 1986-rekorden. 

Og det gjenstår fortsatt to korte og heftige registreringsuker.

Hadde det vært opp til norske bilkjøpere hadde rekorden fra 1986 – da det ble registrert 167.352 nye biler i Norge – blitt slått med en mye større margin enn det som nå faktisk blir tilfelle.

For det har ikke stått på kundenes kjøpelyst: 

Ordrebøkene vi vet finnes hos importørene forteller at det like gjerne kunne vært registrert over 200.000 nye personbiler i år.

I år var det imidlertid bilprodusentene  med deres leveransesituasjon og prioriteringer  som avgjorde at det skulle bli en ny rekord i Norge, og hvor stor rekorden vil bli.

Det tok godt over et år før komponent- og chipsmangelen i det hele tatt kunne skimtes på den norske registreringsstatistikken for nye personbiler (hvis vi ser på totalsalget):

I hele Europa har salget i år vært moderat inntil det begynte å synke for alvor i andre halvår.

I Norge har vi hatt økning hver eneste måned - bortsett fra et kortsiktig fall i oktober som ble mer enn kompensert for i november.

Da økte takten mot ny den nye rekorden, med salg 22 % over november i fjor – mens EU+UK+EFTA sank med 17 %.

Det har sett ut som om Norge på uforklarlig vis har greid å komme seg unna chips- og komponentmangelen som har preget markedene i resten av Europa i lange tider.

Det er en rekke faktorer som har «kamuflert» leveranseproblemene i det norske markedet i 2021:

  • Svært høy elbilandel – som har vært prioritert i fabrikkenes produksjon grunnet utslippsbøtene
     
  • Vedvarende skyhøy og økende oppdemmet etterspørsel siden sommeren 2020. Utleveringer av "gammel" ordrereserve og fortløpende bygging av ny ordrereserve
     
  • «Tesla-båtene» fra Kina: Salget passerer nå 19.000 biler, og Tesla vil bli Norges klart største merke med godt over 20.000 biler

De høye registreringstallene i Norge kunne som sagt vært mye høyere. En del importører har som kjent merket chips- og komponentmangelen på kroppen en god stund.

Allerede fra starten av året opplevde Harald A. Møller full leveringstørke, og Bertel O. Steen var plutselig Norges største bilimportør i første kvartal.

Flere bilmerker som ikke hadde leveringsutfordringer i første halvår, opplevde økende leveringstider utover høsten.

Selv om det etter hvert løsnet litt for Harald A. Møller, skrev importøren fortsatt visstnok langt flere nye kontrakter enn de greide å levere ut av nye biler i høst. Særlig gjaldt det trillingene Skoda Enyaq, Volkswagen ID.4 GTX og Audi Q4 e-tron, som virkelig skulle ta Norge med storm i år.

Skal vi tolke adjektivene som ble benyttet på Frysja i høst, hadde Harald A. Møller en ordrereserve på nivå med ett års nybilsalg på flere modeller.

Det er ikke bare leveringsutfordringer som påvirker den høye ordrereserven. Det er uten tvil svært sterk kjøpekraft og kjøpevillighet blant norske bilkunder – merkbart allerede tidlig i pandemien.

Børsnoterte Bilia, som allerede i fjor meldte om rekordsterk ordrereserve, har rapportert om stadig høyere utleveringsvolum gjennom året, mens ordrereserven har vokst i et enda høyere tempo. 

Ved å regne om ordrereserven til Bilia til et representativt bilde for hele det norske markedet, kommer vi opp mot en ordrereserve på et sekssifret antall nye biler i Norge.

Også tall fra resten av bransjen underbygger dette regnestykket. 

Det til tross for at noen få importører har kunnet levere ganske raskt – som blant annet Tesla, Hyundai, RSA-merkene og Mitsubishi.

I annet halvår har det virket som om det å kjøpe en Model Y eller Model 3, er like naturlig som å stikke ned på hjørnet og kjøpe en liter melk.

Til tross for at tusenvis av kunder har hentet ut en ny Tesla Model 3 eller Model Y i november og desember – ser det ut som om Volkswagen ID.4- og Skoda Enyaq-kundene i overraskende grad forblir stående i egen kø og vente tålmodig på sin bil.

Les også: Resultater for 2021 overgår rekordåret 2020

Nesten like overveldende som nybilsalget er bruktbilsalget som har hatt tilnærmet samme temperatur.  

På vei mot å slå fjorårets rekord sank riktignok omsetningen noe i høst. Det skyldes nok blant annet at innbyttebilene ikke var tilgjengelig i bruktbilhallen, fordi de fortsatt var ute på veiene i påvente av leveranse av nye biler.

Det har luktet svidd av omløpshastigheten hos merkeforhandlernes bruktbilavdelinger. Flere aktører har solgt dobbelt så mange bruktbiler i måneden enn det antallet de har hatt på lager.

I mars 2020 var man bekymret for alle bruktbilene man hadde på lager – i november 2021 var man bekymret for alle bruktbilene man manglet på lager.

Flere merkeforhandlerne har vært sultefôret på å få inn bruktbiler, og det så ut til å hindre en ny eierskifte-rekord i år.

Nå ligger vi imidlertid nesten 1,2 % foran rekordåret 2020 på eierskifter, viser siste tall fra OFV.

Mens nybilrekorden allerede er et faktum kan bruktbilinnspurten bli en thriller til siste dag.

Det gjenstår nå to uker det vil komme til å lukte svidd av – både i bruktbil- og i nybil-markedet.

Og det er mange ladbare hybrider som skal registreres før avgiftsøkningen fra nyttår. Det er ikke lenger et spørsmål om det blir nybilrekord. Det er et spørsmål om hvor stor rekorden blir.

Vokser så treet videre inn i himmelen?

Ja, markedet kan helt fint fortsette å vokse, men uten at det bør snakkes snakkes om himmelhøye nivåer. 

For nybilsalget i 2021 er nemlig ikke usunt høyt slik det var i 1986:

Et marked på over 170.000 nye biler er faktisk ikke langt unna en sunn trendlinje de siste 25 årene i forhold til folketall og marked/kjøpekraft.

Det er ut til at det kun er leveringsutfordringer som kan hindre et like godt 2022.

Etter den voldsomme rekorden i 1986, som etterfulgte et allerede fantastisk 1985 ble det, etter et fortsatt ganske godt 1987, smalhans i flere år. Først i 1996 var bilsalget igjen over det som OFV anså som den statistisk sett «normale trendlinjen», med jevn vekst år for år. Siden nesten 160.000 i 2017 har salget vært jevnt synkende, i takt med resten av verden.

Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Karoline Sandvik Hernar | Knut Moberg |
Knut Moberg d.e Martin Huseby Jensen Jon Winding-Sørensen Petter Knutsen Bjørkelo


 Følg BilJobb.no på LinkedIn