I mars la Samferdselsesdepartementet frem et forslag til «strengere regler mot risikoadferd i trafikken».
Et av forslagene var å gjøre det enklere for politiet å inndra bilen ved «særlig farlig kjøring»:
En arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet har sett til Danmark der kjøretøy som brukes til blant annet høye fartsovertredelser og kjøring med høye rusnivåer kan inndras.
Departementet hadde opprinnelig satt høringsfristen til 8. mai, men denne ble utsatt:
- Dette holdt på å gå hele bilbransjen hus forbi, men vi fikk utsatt høringsfrist og har sendt inn et ganske kritisk høringssvar, forteller Knut Øvernes til BilNytt.no.
Han er administrerende direktør i Finansieringsselskapenes Forening (Finfo).
- Mangelfullt utredet
Finfo skriver i sitt høringssvar at «lovforslaget er mangelfullt utredet, spesielt når det gjelder inndragning av leasede motorvogner».
- Modellen for dette forslaget er Danmark, men det velges jo kun ut de delene som passer. Danmark er ganske annerledes enn Norge på leasing, sier Knut Øvernes.
«Arbeidsgruppen har hentet «betydelig inspirasjon fra danske regler», men uten å hensynta at forholdene som begrunnet inndragning av biler fra danske leasingselskap, ikke forefinnes i Norge», skriver Finfo.
I Danmark kan politiet inndra bilen uavhengig av om føreren eier bilen eller ikke.
I Danmark er leasingkriminalitet et problem, der kriminelle bander har egne leasingselskap.
Finfo påpeker at det i Norge, i motsetning til i Danmark, er lovfestede krav til konsesjon fra Finanstilsynet for å drive leasingvirksomhet.
Dette «(...) gjør at overføringsverdien fra Danmark (...) ikke er til stede», skriver Finfo.
Flere konsekvenser
Finfo mener at inndragning vil påføre leasingselskapene risiko som de ikke kan gardere seg mot, noe som vil gjøre leasing dyrere. De vil også møte betydelige økonomiske tap og vanskeligheter med innkreving.
Finfo mener forslaget og vil kunne føre til unødvendige konflikter og rettsprosesser mellom tredjeparter som ikke har ansvar for den kriminelle handlingen.
I høringssvaret trekkes det også frem en rekke andre mulige praktiske konsekvenser, for eksempel knyttet til hvem en leasingtaker låner bort bilen sin til.
Blant annet skriver Finfo at de foreslåtte reglene vil kunne «avskjære tilnærmet samtlige aktører i næringslivet og offentlig sektor fra å benytte leasing som finansieringsform».
- Spesiell logikk
Finfo-sjef Knut Øvernes synes at logikken i forslaget er spesiell, selv om han tror at intensjonen fra departementet var god.
Han mener mener det ikke henger på greip at men ved en mild trafikkovertredelse får en bot og ved en mer alvorlig overtredelse kan komme i fengsel.
- Men om det er veldig alvorlig så får en mulig tredjepart, som et leie- eller leasing-selskap, inndratt bilen, sier Knut Øvernes.
I høringssvaret foreslår Finfo at staten i stedet for å inndra bilen, retter det økonomiske kravet kun mot den ansvarlige sjåføren.
I stedet for å inndra motorvogner «tilhørende uskyldige tredjeparter», foreslår Finfo en mulighet for at en leasingavtale kreves avsluttet og at bilen tilbakeføres til leasingselskapet.
Avslutningsvis i høringssvaret ber Finfo om et unntak for leasingbiler dersom de foreslåtte reglene vedtas:
«Hvis inndragning likevel lovfestes på generelt grunnlag, bør det uansett gjøres unntak for leasede motorvogner. Alternativt må leasingselskapet ved det etterfølgende tvangssalget få utbetalt et proveny tilsvarende motorvognens verdi», heter det fra Finfo.
NBF: - Svært inngripende
Også Norges Bilbransjeforbund (NBF) mener at forslaget om inndragning av bil, uavhengig av om fører eier bilen, er svært inngripende.
På vegne av NBF skriver seniorrådgiver Tore Lillemork at svært mange av NBFs medlemmer formidler utleie og/eller utlån av biler, og vil kunne bli sterkt berørt i tilfeller hvor fører ikke er eier av bilen.
Ikke minst gjelder dette ved utlån av demobiler, påpeker NBF.
«Selv om førerkort selvsagt registreres osv. før utlån/-leie, er det ikke praktisk mulig for en forhandler å gardere seg mot misbruk av bilen under f.eks. prøvekjøring», heter det i NBFs høringssvar.
«I tilfeller der fører ikke er eier av bilen, støttes at bilen fratas fører, men den må deretter tilbakeleveres eier, og fører straffes på annen egnet måte., f.eks. med inndragning av midler tilsvarende bilens verdi», skriver NBF.
Men i tilfeller der fører er eier av bilen støtter NBF forslaget om inndragning ved svært alvorlige overtredelser.
- Det er ikke kapasitetsmessig mulig – eller ønskelig – at selger er med i bilen ved enhver anledning. Det er selvsagt heller ikke aktuelt ved utleie og leasing, sier Tore Lillemork i NBFs høringssvar.
NBF viser til høringssvaret fra NHO Reiseliv, som representerer bilutleieselskapene.
NHO Reiseliv er bekymret for konsekvensene av forslaget og skriver at forslaget er meget inngripende overfor leiebilselskapet og vil etter all sannsynlighet medføre store økonomiske tap for leiebilselskapene.
«Det fremstår som en urimelig og unødig økonomisk risiko for selskapene at de kan bli betydelig økonomisk skadelidende ved å få bilen inndratt når de uansett har gjort alt som står i sin makt for å sjekke bakgrunnen til fører av bilen», skriver NHO Reiseliv.
OFV positive
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) støtter forslaget om skjerpede regler for inndragning av motorvogn ved særlig graverende trafikklovbrudd.
«Det registreres særlig en økende tendens i villmannskjøring eller såkalte “street meets” som både samler en rekke deltakere til kappkjøring på ulike motorveistrekninger», skriver OFV.
«Inndraging av motorvogn i slike tilfeller vil kunne virke forebyggende for de som tenker delta på kappkjøring eller på andre måter kjøre svært fort», heter det videre i OFVs høringssvar.
Hyre kritisk
Også Møller-eide Hyre har sendt inn merknader til forslaget.
Hyre mener blant annet at den foreslåtte innstrammingen er uproporsjonal ved at utleier blir ansvarlig om en leietaker med gyldig førerkort bryter loven.
Det kan ifølge Hyre føre til «at utleiere setter seg opp med diskriminerende tiltak ved utleie for å redusere risiko og at man legger opp til en ny terskel på hvem som får kjøre våre biler».
NAF ber om skjønn
NAF mener inndragning er et svært inngripende tiltak og at terskelen må være svært høy.
De er uenige i at inndragning «skal» skje som hovedregel, og ønsker heller en «kan- eller bør-regel» som gir rom for skjønn og kun brukes ved særdeles graverende overtredelser.
Også NAF er kritisk til inndragning av kjøretøy der fører ikke er eier, spesielt ettersom forslaget kan ramme uskyldige tredjeparter som for eksempel familiemedlemmer eller venner som låner bort bil i god tro.
De mener inndragning i slike tilfeller fortrinnsvis bør skje der det er en form for medvirkning eller grov uaktsomhet fra eierens side.
NAF er uenig i at inndragning skal skje ved førstegangsovertredelse for kjøring med høy promille eller visse fartsovertredelser.
Derimot støtter NAF inndragning ved førstegangsovertredelse for særdeles grove overtredelser som organisert villmannskjøring, fartsovertredelse i 200 km/t eller mer, forsettlig skade, eller ved gjentatt kjøring uten førerrett.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen
Følg BilJobb.no på LinkedIn