Tollef Vollan (34) er trolig den høyest plasserte nordmannen innenfor kinesisk bilteknologi.
- Jeg er en av de «lengstlevende» vestlige ansatte i Huawei, smiler Tollef Vollan til BilNytt.no.
I denne samtalen med BilNytt.no snakker han åpent om alt fra overvåkingsfrykt og Kina-skepsis til teknologiforspranget og om hvordan arbeidsmiljøet er i Kina – og hvordan han havnet i denne posisjonen.
Huawei er nå blant spydspissene for utviklingen av fremtidens teknologi for bilindustrien.
Selv om kinesiske BYD har passert Tesla som verdens største elbilprodusent, er det nå Huawei – samt Xiaomi – som i stadig større grad blir lagt merke til i den globale bilindustrien:
I år har Huawei også levert et oppsiktsvekkende patent på batteriteknologi som skal kunne gi elbiler en rekkevidde som teoretisk vil gjøre at elbiler kun vil behøve opplading fire-fem ganger i året (3.000 kilometer på én lading).
Nylig ble det kjent at BMW – med sin kommende Neue Klasse – og Audi, er blant aktørene som har inngått samarbeidsavtaler med Huawei, riktignok for det kinesiske markedet.
Smarte biler
Midt i dette smørøyet av smart bilteknologi befinner Tollef Vollan seg:
Han arbeider som leder i Huaweis divisjon for «smarte biler», med ansvar for global partnerskapsstrategi og forretningsutvikling.
- Jobben min er å sette meg grundig inn i lokale lover og reguleringer for biler og transport, analysere markedsmuligheter og vurdere hvilke samarbeidspartnere vi bør jobbe med, sier Tollef Vollan.
Mens ansatte i Tesla som regel ikke får uttale seg, virker det som om det ikke er restriksjoner for Vollan i Huawei.
Han svarer på alt BilNytt.no spør om – og neste uke inntar han Arendalsuka for å svare på om kinesisk teknologi i norsk transport er en risiko eller mulighet.
I løpet av et år treffer Tollef Vollan en rekke selskaper i hele verden. Foto: Privat
Sømløs harmoni
Vollan har nå jobbet i Huawei i 12 år. Da han begynte, produserte selskapet hovedsakelig mobiltelefoner.
I dag lager Huawei alt fra avanserte komponenter til smartklokker og biler og annen teknologi som brukes av folk i hverdagen.
- I Kina forlanger kundene at alle dingser, inkludert bilen, opptrer i sømløs harmoni, sier Vollan.
Huawei produserer ikke egne biler, men er for lengst tungt inne hos mange kinesiske smartbil-produsenter.
Hovedkomponenten til Huawei er et eget operativsystem, HarmonyOS, som ifølge Vollan bruker minimalt med datakraft.
HarmonyOS er igjen den største byggesteinen i HIMA-bilene (Harmony Mobility Intelligence Alliance).
HIMA er et samarbeid mellom Huawei og flere ulike kinesiske bilprodusenter.
- Hvordan skiller kinesisk bilindustri seg fra den europeiske?
- Selv om vi i Europa, og spesielt i Norge, er langt fremme på elektrifisering, er forbrukertankegangen i Kina helt annerledes, svarer Vollan.
- I Kina snakker man ikke lenger om grunnleggende ting som lading, men om bilens intelligens, infotaiment og egenskaper for selvkjøring, sier Tollef Vollan.
- Kinesiske bilkjøpere velger på en måte hvilket teknologisk økosystem de skal kjøpe for å gjøre livene sine enklere. Kinesiske kunder er de mest kresne i verden, sier han og bedyrer at det ikke handler om patriotisme.
- Det er rå konkurranse på kundenes forventninger.
Her ligger også noe av årsaken til at for eksempel Volkswagen nå sliter med salget i Kina, mener Vollan.
- Volkswagen selger bra i Europa, men selger nå færre elbiler enn de fleste andre kinesiske bilmerker i Kina.
Kinesiske produsenter har nå tatt over 60 % markedsandel i Kina, i et marked der Volkswagen og andre vestlige produsenter tidligere var markedsledere.
Rundt 60 % av nybilsalget i Kina er nå elektrisk, påpeker Vollan.
Tar med bilprodusenter og importører til Kina
Tollef Vollan jobber fra hovedkontoret til Huawei i Shenzhen i Kina rundt 100 dager i året.
Når han ikke er på reisefot annetsteds, er han i Huawei-lokalene på Fornebu:
- Jeg har min base på det norske hovedkontoret på Fornebu, men jeg har ikke noe med driften i Norge å gjøre utover det – her er jeg en «ensom ulv».
Han invitererer ofte med seg store bilprodusenter eller bilimportører, ladespesialister og selskaper som driver innenfor bil, «for å se hva som skjer i Kina».
- Også salgsmetodikken for bilselgere i Kina er helt annerledes enn i Vesten, kundereisen er mye mer aktiv. Nettopp derfor tar jeg med partnere og eksperter til Kina, sier Tollef Vollan.
- Kina opplever nå ekstrem vekst i turisme og forretningsreiser, og vil at verden skal se de hypermoderne byene og bilparken. En reise til Kina i dag vil for mange føles som en reise inn i fremtiden, mener han.
Han er på reisefot omtrent halve året, ofte en måned i hvert land.
- Mest aktuelt for oss nå er Midtøsten, spesielt Emiratene og Saudi-Arabia. Der var jeg nylig i en måned for å forstå den utrolige utviklingen som skjer.
- Et up-and-coming-land, sier Vollan.
- Innen 2030 skal Saudi-Arabia ha omstilt seg og redusert avhengigheten av olje. Mye skal skje raskt, sier han og trekker paralleller til utviklingen i Kina.
- Landet er hyperaktuelt for alle kinesiske selskaper, bilprodusenter inkludert. Foreløpig er det ikke så mye regulert, men de har innført en av de sterkeste forbrukerkjøpslovene i verden, sier Vollan.
Tidligere i år stilte Tollef Vollan i Debatten på NRK for å snakke om datasikkerhet knyttet til kinesiske elbiler. Skjermbilde: NRK.
Skeptisk til Kina-skepsis
Tollef Vollan er ikke redd for å kommentere kritikken mot kinesiske biler og innsamlingen av store mengder data, som kritikerne mener i verste fall kan brukes til overvåking eller sabotasje.
- Du deltok i Debatten på NRK om temaet og kom med dine synspunkter. Kan du utdype hvorfor du mener vi ikke har noe å frykte?
- Jeg er skeptisk til at frykten går i én retning og mener den egentlig er irrasjonell, selv om den er forståelig.
Vollan viser til det norske prosjektet «Lion Cage», et privat initiativ som har undersøkt datatrafikken fra kinesiske biler.
- Selvsagt sendes det ut ukrypterte data fra nye biler i dag. Det kom ikke noe nytt ut av dette «Project Lion Cage» i så måte, sier han.
- Hva trodde man egentlig? Bare vent om tre år. Da kommer det like mye data bare fra hjulene på bilen som det hele bilen sender ut av data i dag, sier Vollan.
Vollan understreker at det er den veien utviklingen går:
- Det gjelder på alle områder. Alt bruker mer og mer data. Da handler det om at det må være europeiske lover og regler som følges i Europa, som GDPR.
- Dette må gjelde for alle, ikke bare kinesere, sier han.
Anklagene og medieoppslagene rundt datasikkerhet tar Tollef Vollan med stor ro, men innrømmer at det er litt slitsomt stadig vekk å måtte forklare sitt, og det kinesiske konsernets, ståsted.
- Krig om makt, ikke sikkerhet
- Det er hvis du skal begynne å utelukke noen fra de globale spillereglene, at det blir svakheter i sikkerheten, mener han.
- Hvis man skal ha eksempelvis én wifi-lisens for Europa og én for Kina, så kan ikke du bruke telefonen din når du er ute og reiser. Følger alle ulike regler, blir det håpløst, sier Vollan.
- Huawei har en broket bakgrunn i Norge på grunn av 5G-sikkerhetsdebatten. Hvordan påvirker dette din rolle og Huaweis posisjon i bilindustrien i dag?
- For meg og det jeg jobber med, føler jeg det har veldig lite å si.
- Jeg merker positivitet i bilbransjen, mange føler de må jobbe med minst ett kinesisk bilmerke for ikke å tape fremtiden, sier Tollef Vollan.
- Det har for øvrig aldri vært noen «smoking gun» i anklagene, og tiden vil vise folk at det handler mer om en maktkrig enn om sikkerhet, fortsetter han.
Han forteller at Huawei produserer en stor mengde kjernekomponenter som 5G-utstyr og datasentre.
- Hvis eksempelvis noen norske aktører ikke vil jobbe med Huawei, så vil andre land bruke vår kompetanse og teknologi.
- Vi er en kunnskapshub, som melder inn flest patenter i Europa år etter år, sier Huawei-lederen.
20 år siden første Kina-tur
Under oppveksten på beste vest, Bestum i Oslo, hadde Vollan en glødende interesse for teknologi og bygde sine egne datamaskiner.
Interessen for skolearbeidet var mindre glødende.
Første plan for utdannelse var å bli politiadvokat, men Tollef Vollan var fortsatt mest interessert i teknologi – og etterhvert fisk.
Begge deler skyldtes nok farens arbeid:
- Min far hadde oppdrag for blant andre Ericsson. Han var med på å få kineserne til å bruke og utbygge nye 4G-nett.
- Han var mye i Kina og jeg reiste noen ganger med ham fra jeg var liten. Min første reise til Kina var i 2005, forteller Vollan.
- Faren min var veldig fascinert av utviklingen i Kina og mente at landet ville bli det neste store.
Faren Arild Vollan har bakgrunn fra sosiologi og journalistikk. Han har også jobbet mye med forholdet mellom Norge og Kina, og med norsk sjømateksport til Kina:
- Han jobbet mye med diplomatiske relasjoner da Norge havnet i «fryseboksen» etter Nobelpris-tildelingen i 2010, sier Vollan.
I bransjepublikasjoner for fiskerinæringen får faren en del av æren for opptiningen mellom Norge og Kina.
- Min far mente nok at jeg var blitt litt lat og bortskjemt og at jeg kunne ha godt av å studere i Kina, smiler Tollef Vollan.
Ble frarådet studier
Tollef Vollan og kameraten Knut Hauge bestemte seg etter hvert for å undersøke muligheten for å utdanne seg i Kina.
- Norske utdanningsmyndigheter anbefalte ikke det, sier han.
Argumentene var blant annet at det ikke var noen steder å bo, det kunne bli borgerkrig og at Kina var et farlig og kriminelt u-land, hevder Vollan.
- Grunnlaget for innsikten var utdatert og bygget på informasjon fra 1971. Dette var i 2010! utbryter han.
- Da kontaktet vi den kinesiske ambassaden i Oslo og ba dem om anbefalinger til aktuelle universiteter.
I 2012 trådte 20-årige Tollef Vollan og Knut Hauge inn på Danzi-universitetet i Hangzhou, for å studere kinesisk økonomi.
Byen er kjent for sine mange gründere og universitetet var tidlig ute med fokus på det nyeste innen global informasjonsteknologi.
Det skulle bli over fire år med beinhard jobbing, ispedd inspirerende forelesninger fra blant andre Alibaba-grunnlegger Jack Ma, som hadde gått på samme universitet.
- Jeg, som ikke hadde gjort mer enn akkurat det nødvendige på skolen hjemme i Norge, fant en helt ny selvdisiplin ved universitetet, sier Tollef Vollan.
- Der var det obligatorisk oppmøte senest klokken åtte, og den som ikke møtte eller var forsinket fikk navnet sitt på en tavle.
- Hva med språket?
- Det var bare kinesere på universitetet og jeg lærte språket ganske bra, men etter to år innså jeg at jeg ikke forsto noen ting av Kina. Jeg måtte være lenger i landet for å forstå kulturen.
- Dette tror jeg mange nordmenn undervurderer.
Opp - og ned - for Huawei
Vollan skrev oppgaven sin om Huawei, selskapet var på vei opp og frem i Kina. Etter studiene fikk han jobb hos nettopp Huawei.
En av arbeidsoppgavene var å finne ut hvordan de skulle selge sine produkter i Norge:
- Huawei hadde bestemt seg for å lage egne lavpristelefoner og en av oppgavene mine var å sjekke at mobiltelefonene faktisk var utstilt i butikkene.
- Ofte var de stuet bort under disken.
I 2015 løsnet det, da de lanserte en avansert mobiletelefon med stor, høyoppløselig skjerm, egen prosessor for å holde telefonen rask og kamera med Leica-optikk som tok gode bilder, forteller Vollan.
Huawei tok store markedsandeler i Norge.
- På fem år gikk Huawei fra å være et lite merke, til å virkelig forstå alle retailprosesser, salg, lokalisering, markedsføring. Vi fikk kunnskap i hvordan man bygger opp markedet i et tøft og konkurranseutsatt Kina og i lokale markeder.
Det er blant annet denne erfaringen som ligger til grunn for jobben Vollan har i dag.
Men så skjedde noe som ble svært avgjørende:
I 2019 tapte Huawei kontrakter om utbygging av 5G-nettet i Norge med bakgrunn i regjeringens nye sikkerhetslov. Samtidig ble det forbudt for amerikanske selskaper å handle med Huawei uten lisens.
Det norske mobiltelefonmarkedet domineres i dag av Apple og Samsung.
Alltid på jobb
Kina er kjent for lange arbeidsdager og -uker.
- Det arbeides ustoppelig i jakten på å finne nye løsninger og arbeidsmetodikk i Huawei. Det er på en måtte en innebygd kultur, forteller Vollan.
- Det er en ambisjon og en vilje til å bli verdensledende som jeg tror folk i her til lands og videre ut i Europa kanskje ikke helt forstår, sier Tollef Vollan.
- Blir ikke folk veldig slitne av å jobbe så mye?
- Balansen mellom arbeid og fritid, den eksisterer liksom ikke i Kina, svarer han.
- Kanskje de sover bedre, jeg vet ikke, humrer Vollan og legger til at også han alltid har jobben med seg.
- Det er også såpass kort tid siden levestandarden for de fleste i Kina var lav og mange har nok det friskt i minne. Alle ønsker å ha det bra og lykkes. Ingen klager såvidt jeg vet, sier Vollan.
Han viser til at ifølge Verdensbanken har Kina siden 1970-tallet løftet over 800 millioner innbyggere ut av ekstrem fattigdom.
- Når man først har kommet inn i store tech-selskaper i Kina, så er man veldig trygg og blir værende i jobben, hevder Vollan.
Han påpeker at grunnlegger Ren Zhengfei eier kun 0,8 % av Huawei, og at halvparten av de ansatte har aksjer og tjener godt på utbytter.
Forretningsfolk kan bli naive
- Hva er det du er god på? Er det teknologi, politikk eller relasjoner?
- En miks, tror jeg, svarer han etter en kort tenkepause.
- Jeg er tech-fokusert, men ser også på helheten, som at vi faktisk kobler sammen milliarder av mennesker og at en milliard bruker produktene daglig.
- Selvfølgelig er mye også politikk, legger han til.
- Jeg tror du er nødt til å ha litt politiker i deg for å lykkes i denne typen jobb, også fordi du møter så mye motstand. Min mor var politiker i mange år, sier han.
Moren, Janne Svegården, satt 12 år i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Hun var også politisk rådgiver i Gro Harlem Brundtlands andre regjering.
- Særlig i Norge er kunnskapen om Kina ekstremt lav. Jeg opplever at jeg er nødt til å snakke pedagogisk til kritikerne, sier Tollef Vollan.
- Hva er karakteristisk for den kinesiske bedriftskulturen?
- Det meste. Det oppstår så mange misforståelser, for eksempel mellom kinesere og arabere, europere eller nordmenn.
- Fordi kulturbakgrunnen og historien er forskjellig, kan det være en utfordring for nordmenn å forstå og samarbeide med kinesere.
- Jeg må gjøre det jeg er god på, og det er ofte nærmest å være en «kulturoversetter».
- Jeg tror det går tapt mange muligheter ved at ikke flere nordmenn tar utdanningen sin i Kina, legger han til.
- Vestlige forretningsfolk kan lett bli for naive i Kina, mener Tollef Vollan og fortsetter:
- Mens man i vesten kan tenke at der var den avtalen i boks, litt som Trump kan si at nå har vi fått den supre dealen med Kina, så tenker kineserne at vi får nå se hvordan dette utvikler seg.
Vollan sier han håper på mer samarbeid og handel:
- Jeg tror på mer åpenhet og mindre konflikt og desinformasjon. Å lukke seg med proteksjonismepolitikk, som USA, fører til mer konflikter.
Mange stiftet bekjentskap med Vollan gjennom NRKs dekning fra bilutstillingen i Shanghai i vår, der NRKs Asia-korrespondent Philip Lote løftet ham frem i lyset. Skjermbilde: NRK.
- Alle land har sine utfordringer
- Hva mener du om kritikken mot Kina, med kommunistisk ettpartistyre og om menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av uigurene?
- Mange som uttaler seg på generelt grunnlag burde reise til Kina. Det er bedre å forsøke å forstå og bidra til endring der man kan, fremfor å kun kritisere på avstand basert på det lille man får med seg her hjemme, sier Vollan.
Amnesty International og FN har dokumentert brudd på menneskerettighetene overfor blant andre uigurer i Kina.
- Reis rundt i landet, inkludert til Xinjiang-provinsen, og møt uigurene direkte. Jeg har flere venner som drar dit på skiferie hvert år. Regionen har gjennomgått enorme forandringer på veldig få år, hevder Vollan.
- Alle land jeg samarbeider med har sine utfordringer. Men nesten alle selskapene jeg jobber med ansetter mennesker med ulik kulturell bakgrunn, sier Tollef Vollan.
Han trekker frem flere sider ved Kina som han setter pris på:
- Det er null kriminalitet, man føler seg trygg. Det er mindre køer, alt går mye kjappere, sier Tollef Vollan.
- Byene bruker smartere teknologi, du kan scanne ansiktet på flyplassen og få reiseruten din.
- Betale kan man gjøre med sin egen håndflate om man vil. Samfunnet er blitt heldigitalisert.
- En togtur med distanse tilsvarende Oslo-Lillehammer tar rundt 20 minutter, sier Tollef Vollan.
- I et land med så mange mennesker må man ha systemer, ting må gå raskt, sier han.
Kjører BMW enn så lenge
- Hvilken bil kjører du selv når du er i Norge?
- BMW i4 M50, som jeg ventet på i halvannet år, smiler han.
- Jeg var strålende fornøyd da jeg fikk den. I dag vil jeg si at bilen er helt ok. Jeg merker at den begynner å ligge litt bak, blant annet på intelligente funksjoner og infotainment.
- Den tar riktignok litt igjen på kjørefølelsen, legger han til.
- Jeg er spent på hva min neste bil blir, avslutter Huawei-lederen.
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen
Følg BilJobb.no på LinkedIn