«Skulle man få til en «momstrapp» med 100.000 kroner i beløpsjustering år for år, måtte man naturligvis ha begynt lenge før man hadde 97 % elbilandel i nybilsalget»
BilNytt.no-kommentar
Atle Falch Tuverud
Årets bilselger 2025 er allerede kåret:
Han heter Jens Stoltenberg.
Samme mann vinner tittelen i 2026.
Vi snakker ganske sikkert om nye rekorder i Norges nybilsalg neste år.
Om ikke allerede i år.
Så langt i år ligger vi langt foran gullåret 2022.
Leveringsutfordringer vil sannsynligvis hindre ny rekord, men sluttspurt blir det!
Samtidig skal enkeltaktører og bransjeorganisasjoner snakke om dårlige rammevilkår og uforutsigbarhet.
Som om det bare er bilbransjen som lever i 2025 – der det eneste forutsigbare er uforutsigbarhet.
Samtidig som bilforhandlerne endelig har flere kunder enn biler, er det obligatorisk å skrike om et håpløst budsjettforslag.
Naturligvis.
Det er tilsynelatende glemt at nye biler aldri har vært billigere i dette landet. 
Det er glemt at fritak for moms på elbil er mange, mange år på overtid.
Det er nesten så vi har glemt at både Elbilforeningen, NBF og BIL i 2024 velsignet en innføring av mer moms fra nettopp 2026. Riktignok med en mer moderat beløpsgrense enn det regjeringen nå foreslår.
Det er nesten så vi har glemt at aktører holder på å ta knekken på hverandre ved å gi bort de nye bilene så billig som mulig. 
Ja, så billig har de nye bilene blitt at man har begynt å ta knekken på egne bruktbilmarginer. Og leasingbilenes restverdier er satt i brann.
En rekke fastlåste utfordringer i 2025 gjør at enkelte med glede (!) kunne lese om en mulig ny halvlederkrise.
Under pandemien lærte vi at mangel på biler var god butikk. Ingen biler ble solgt med rabatt – og alle ville ha det de ikke kunne få.
For hvem vil vel egentlig ha noe man får kastet etter seg med alle mulige desperate «på kjøpet»-tilbud? Tilbud kundene i utgangspunktet aldri har bedt om. 
Og når alle tilbyr det samme – mister alle tilbud effekt.
En ny halvlederkrise er kanskje det bransjen trenger. Eller kanskje elbilmoms ...
Det er nemlig noe alle nordmenn vil ha: Taxfree-kvoten vår!
En norsk nybilkunde lar seg ikke lenger imponere av vinterhjul på kjøpet, komfortpakke eller annen tilgift til en verdi av 50.000 kroner.
Snakker man imidlertid om 50.000 kroner i «spart avgift» før en eller annen dato, rekker kundene knapt å få på seg buksa før de står i butikken.
Det er penger på gata.
Det er løp og kjøp.
Allerede før Jens Stoltenberg var ferdig med budsjett-talen, begynte norske merkeforhandlere å høre det klirre i taxfree-posene i det kundene veltet inn døra for å få nybilkvoten sin.
«Det er ikke snakk om at naboen skal få momsfri bil, og ikke vi...», sa nybilkjøperen andpustent.
«Hvor har du vært i hele mitt liv? Vil du ha kaffe», svarte nybilselgeren.
Og denne situasjonen har nå vart i flere uker. 
Det er befriende å lytte til Bilia – som snakker til aksjemarkedet og ikke til politikere:
«Innen nye biler opplever vi nå at rammebetingelsene er klart forbedret som følge av forslag til statsbudsjett for 2026, og potensiell innføring av fullverdig mva-belastning på elbiler fra 2027. 
Her ønsker vi å være offensive og posisjonere oss aktivt for å utnytte de markedsmulighetene dette vil kunne representere», sa Bilia-sjef Frode Hebnes da han kommenterte Bilias tredje kvartalstall nylig. 
I en lengre periode har Bilia Norges nybilvirksomhet hatt minusresultater.
«Nå er hovedutfordringen å skaffe nok biler før årsskiftet», sa Frode Hebnes.
Samtidig ble bruktbilresultatene hos Bilia Norge halvert fra samme periode i fjor, etter at selskapet har vært opptatt av å redusere lageret og ta ned risikoen.
Før budsjettet ble lagt frem var flere aktører i bransjen bekymret for bruktbilmarginene. 
«Det er stor omsetning av bruktbil, men marginene krymper. Dette må sees i lys av at nybilprisene de siste to-tre årene har gått ned med 10-20 %», sa konsernsjef Arvid Sulland tidligere i høst.
Nå vil noen til og med handle brukte elbiler før de antas å gå opp i verdi, ifølge aktører i bransjen.
Klokken er 15:15 en lørdag i oktober: Et kvarter over stengetid er fortsatt Tesla-showroomet på Skøyen fullt av nybilkjøpere som vil være forsikret om at deres nye Model Y kommer før årsskiftet. 
I går ettermiddag ble Teslas konfigurator endret. Det lignet på utsolgt:
Tesla erstatter nullrente med opptil 50.000 kroner i «momsstøtte» og oppgir estimert levering i februar 2026.
BilNytt.no har grunn til å tro at Teslas volum likevel kan øke fra dagens 22.391 biler til 30.000 før året er omme. De første skipene er ikke langt unna.
Tesla kan omsider klare å øke markedsandelen sin i Norge: BilNytt.no blir ikke overrasket om Tesla passerer 30.000 nye biler for første gang på ett år i år! 
Det er ikke bare Tesla som sliter med å få tak i nok biler.
Svært mange jobber med å skaffe ekstraleveringer av biler. 
Flere rapporterer om ekstraleveringer etter at avgiftsøkningene i Danmark ble utsatt ett år.
Foreløpig er det uhyggelig stille før (snø)stormen i Drammen havn.
Det er i dag ikke mange biler i havnen. Flaskehalsene befinner seg nå utenfor Norge. 
«Pågangen er voldsom, men ikke alle kan få bil før nyttår. Det er ikke nok biler til alle som ønsker å kjøpe nå», sier Harald A. Møller-sjef Ulf Tore Hekneby.
Hekneby jobber fortsatt iherdig for at mer elbilmoms skal bli utsatt.
Sammen med andre bransjeorganisasjoner skal Harald A. Møller ha sin del av æren – eller skylda – for at elbilene har vært fredet lenge.
Når man tar på seg brillene til Ulf Tore Hekneby er det lett å skjønne at topplederen i Norges største bilimportør vil ha avgiftsfrie biler så lenge som mulig. 
Hvis man derimot tar på seg brillene til en forhandler som skal tenke vel så mye på bruktbilverdier, kan holdningen bli ganske annerledes.
Man kan også se den store forskjellen i Møller Mobility Groups resultatrapporter.
Importøren Harald A. Møller har tjent store milliardbeløp, mens forhandlerkjeden Møller Bil har sittet igjen med smuler.
Stille før snøstormen i Drammen havn.
For enkelte bilforhandlere kan det den siste tiden ha sett ut som om det kan ha vært en ulempe å ha en svært mektig Elbilforening, et Harald A. Møller med politisk korrekt utestemme og bransjeorganisasjoner som har jobbet for at politikerne ikke innførte mer elbilavgifter før 2025-målet var nådd.
I retrospekt er vi langt fra sikre på at det faktisk har vært det beste for hele bransjen.
De siste årene har det vært marginskvis – til tross for at man har solgt nye biler nesten helt uten moms- og engangsavgift.
Helt siden Tesla startet priskrigen 13. januar 2023 – samtidig som forhandlernes preregistrerte avgiftsfrie elbiler solgt på tantekontrakter fortsatt var frosset fast i bakken i Drammen havn – har det vært smalhans og priskrig.
«Vedvarende rentekampanjer har skrelt bort inntektene på finansiering. Alt er vekk. Null blir null», sa Frode Sande i høst om rentekampanjene som har barbert bort forhandlernes bunnlinjer.
I det store bildet burde antagelig momstrappa kommet før! Misforstå meg rett: 
Mer elbilmoms gir naturligvis i seg selv ikke bedre marginer, tvert imot. Det viser ikke minst resultatene fra gullårene 2020, 2021 og 2022.
Norsk bilbransje fikk den gang rekordresultater på å selge moms- og avgiftsfrie biler – i kombinasjon med knapphet på biler.
Men når moms først kommer, burde den kommet i flere trinn:
Når vi ser bilforhandlernes resultater for bunnårene 2023 og 2024 – og når vi hører om hvordan 2025 lå an inntil budsjettet ble lagt frem – kunne mer moms like gjerne kommet tidligere!
Varselet om mer elbilmoms gir nå langt bedre etterspørsel i butikkene.
Vi ser at flere velger å moderere eller avslutte sine tilbudskampanjer. Det er ikke lenger noen vits i å gi bort bilene uten marginer.
Etterspørselen vil antagelig holde seg gjennom hele 2026.
Moms har aldri vært ment å være unntatt fra salg av nye biler i en lengre tidsperiode. Vi har faktisk fått 8-9 år «ekstra», ettersom momsfritaket skulle ha vært fjernet i 2017. 
De fleste har glemt det.
For over ti år siden var dette budskapet:
«Frp garanterer at momsfritaket på elbiler ikke blir fjernet før 2017. Momsfritaket er den første elbilfordelen som ryker.» 
Dette meldte NRK 30. mars 2015.

I daværende regjeringsplattform valgte man å se bort fra at man snart nådde Stortingets klimaforlik med 50.000 solgte elbiler.
Nå har vi snart passert 900.000 solgte elektriske personbiler i Norge!
Ingen har lov til å være overrasket over at det varsles mer elbilmoms allerede fra 2026.
Flere er overrasket over at beløpsgrensen ble 300.000 kroner.
Flere føler seg direkte uvel av at regjeringen ønsker full elbilmoms allerede i 2027.
Det er lett å være etterpåklok:
Hva trodde Elbilforeningen egentlig da de feiret at 2025-målet var nådd?
At nå fortsetter insentivene? Nå skal vi virkelig vise verden at 99 % er enda bedre enn 97 %? 
Koste hva det koste vil. 
Argumentene har blitt justert: Det har vært store forsøk fra flere om å snakke om å elektrifisere hele bilbestanden. Om å sikre det grønne skiftet.
Men det er ingen vei tilbake:
«Verdens høyeste engangsavgift» på fossilbiler har gitt svært gode muligheter for å begynne å legge på avgifter på elbilene.
I et lengre perspektiv var det kanskje ikke så bra likevel at det ble så høye avgifter på fossilbilene. Et syn flere har forfektet underveis.
Fortsatt er imidlertid nye elbiler i Norge langt rimeligere enn elbiler i Sverige.
Nye elbiler er i dag knapt avgiftsbelagt sammenlignet med tidligere:
Mens snittlønnen i Norge har økt betydelig fra 448.500 kroner årlig i 2010 til 712.440 årlig i 2025, ligger prisnivået på en norsk familiebil 15 år etter omtrent på samme nivå som før. 
Engangsavgiften kan bli en langt større trussel i kommende år, en sen høstkveld når budsjettforhandlerne leter etter penger:
«Den store ulykken», slik mange i bransjen ser det, skjedde høsten 2022 da det ble besluttet å legge en ny engangsavgift på elbilene fra 2023:
Den særegne vektavgiften som ble lagt på bilene – enten de fra før var avgiftsfrie (elbiler) – eller allerede hadde «verdens høyeste» særavgift (fossilbilene) – utgjør i dag ikke et høyt beløp.
Men når avgiftsskruen først er montert på elbilen, så kan man fortsette å justere nivået oppover – og oppover – i fremtidige budsjetter.
Moms har alltid vært uunngåelig, mens en ny særavgift – engangsavgift – på elbilen burde faktisk vært mulig å forhindre.

Momsen måtte komme – hvorfor har vi ikke heller omfavnet den og sørget for å innføre den på best mulige måte?
Kunne det ikke vært mulig å få til drømmescenarioet: Med 100.000 kroner i justert beløpsgrense per år i et slags momsforlik?
Da kunne vi snakket om noe som lignet forutsigbarhet.
Det ville vært en jevnere strøm av kunder til butikkene fem år på rad – der noen stadig ville handle før et nytt trinn slo inn.
Tilbudskampanjer kunne kommet i første halvår, mens innspurten skjedde i andre halvår. 25.000 kroner i økt avgift per år er håndterbart.
Bruktbilverdier ville langt på vei være bedre sikret i et lengre perspektiv, mens man fikk tid til å omstille seg i et elektrifisert servicemarked. 
Skulle man få til en «momstrapp» med 100.000 i beløpsjustering år for år i fem år, måtte man naturligvis ha begynt lenge før man hadde 97 % elbilandel i nybilsalget.
Men hvilken interesseorganisasjon tør å ønske mer avgifter velkommen? Var vi dømt til å få en brå slutt på «godene»?
Nå ser det ut som at strikken ble strukket så langt at den røk.
Full moms ser nå ut til å komme på 14 måneder – fremfor gradvis over fem år. Det får kunden til å løpe, men hvor bekmørkt blir det i 2027?
Når man skal gjøre opp status om fem år, vil nok kanskje mange angre på at man ikke i enda større grad omfavnet momsen på elbiler – som måtte komme – for å sikre en myk innføring.
Hvis det da i det hele tatt hadde vært mulig i praksis å lande et slikt «elbilforlik» – før stortingsvalget – med norske politikere – og på tvers av de interesseorganisasjonene vi har. 
I februar 2024 hadde NBF, BIL og Elbilforeningen vel og merke et forslag om gradvise momsskjerpelser fra 2026, men deretter har man ønsket seg flere utsettelser.
NBF ser ut til å ha hatt et mer edruelig syn på innføring av mer elbilmoms:
NBF-sjef Stig Morten Nilsen pekte på bedre vilkår for bruktbil-businessen da budsjettlekkasjene for 2026 kom. Men NBF er naturligvis svært kritisk til full elbilmoms i 2027.
BIL har på sin side protestert høylytt og standhaftig mot alle økninger i elbilmoms den seneste tiden. 
Men uansett:
Neste år vil nær sagt alle i bilbransjen heie på Elbilforeningen, BIL, NBF og andre for å få enda et trappetrinn på elbilmomsen, fremfor at hele trappa blir borte i ett jafs 1. januar 2027.
Kan 2027 bli 2028? Fokuset i bransjen ser nå ut til å være å forhindre neste års momsjustering. 
En beløpsgrense på 300.000 kroner i 2026 virker til å gå gjennom allerede 1. januar, uten store omkamper fra budsjettpartnerne. 
Å få utsatt dette virker å bli for dyrt for de som skal forhandle om budsjettkronene.
Noe annet er full elbilmoms allerede fra 2027. Der er det fortsatt muligheter.
- 2027 er foreløpig bare lekepenger, sa NBFs Ida Krag på BDOs bransjeseminar forrige uke. - Det er ikke lagt inn i et budsjett ennå.
Men det må jobbes hardt for å hindre at det blir en realitet. Antagelig er det mer et håp, enn en tro, på at det går.
Når bilimportør etter bilimportør tar momsregneingen selv, mister NBF sine argumenter, ifølge Ida Krag.
Men Jens Stoltenberg kan få noen utfordringer med å innføre full elbilmoms i 2027, hvis han fortsatt er Norges finansminister om ett år:
Det er de billige bilene som blir veldig mye dyrere over natten.
75.000 kroner ekstra for en bil til 300.000 er svært høy prosentvis økning fra et år til et annet. 
De «rimelige, trygge og miljøvennlige familiebilene» blir forholdvis mye dyrere enn de store.
I årets budsjettfremleggelse sa finansministeren at momsfrie elbiler først og fremst kom de rike til gode.
Det er ikke sikkert alle er enige med ham i det på vei inn i 2027:
	- 75.000 kroner ekstra på en Renault 5 er mye sammenlignet med 75.000 ekstra på en Porsche Macan.
 
	- Nærmere 125.000 mer i avgift på en familiebil fra Nissan er mye i løpet av 14 måneder.
 
Får vi preregistrering av billige småbiler i desember 2026? Dør de billige bilene ut etterpå, eller vil alle gå ned en størrelse i sine bilkjøp?
Får vi andre ubehagelige overraskelser?
Vil kineserne eller Tesla – med enda lavere enhetskostnader – være klare for nye stunt inn i 2027?

Får bransjen et år til – et trappetrinn til – slik at man kan jobbe for en langt mykere landing i 2028, fremfor en bråbrems i 2027?
Akkurat nå lurer mange i bransjen på hvordan man kan jobbe for å ikke få et nytt 2023 i 2027:
«Det er rimelig å forvente et meget sterkt nybilmarked i 2026, med et påfølgende sterkt redusert marked i 2027», spår Bilia-sjef Frode Hebnes.
Mange vil kanskje ønske å kjøpe bruktbil i 2027, fremfor å være blant de første som kjøper nybil med full moms.
Kanskje kan finansministeren bli nominert til å bli årets bruktbilselger i 2027. 
Men akkurat nå ligger Jens Stoltenberg an til å bli årets syndebukk på forsommeren 2027.  
Les også: - Vi har fått tilbake selvtilliten - og ber fabrikken skaffe biler
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen

 Følg BilJobb.no på LinkedIn