Siden 1. juli i år har rundt 9.000 norske foretak, deriblant et stort antall bedrifter i bilbransjen, måttet kunne dokumentere at de er i samsvar med den nye Åpenhetsloven, som egentlig trådte i kraft i fjor sommer.
Etter loven plikter selskapene å arbeide aktivt for å kartlegge, vurdere og håndtere menneskerettighetsrisikoer i virksomheten sin – såkalte aktsomhetsvurderinger.
Siste frist for å ha dette på plass var 30. juni 2023.
Foretak som omfattes av loven og som ikke har tatt de nødvendige grepene, tar store sjanser både når det gjelder omdømme og økonomi, sier eksperter på området til BilNytt.no.
Potensielt risikerer de store bøter.
Åpenhetsloven – «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold», ble vedtatt i Stortinget 10. juni 2021.
- Åpenhetsloven er brennhet nå, bokstavelig talt, sier Hans Jørgen Langeland, advokat i CLP, til BilNytt.no.
CLP er blant NBFs faglige samarbeidspartnere på Biljuss.
Advokatfirmaet har varehandel som et av sine viktige fagområder, og som del av dette jobber advokatfirmaet mye med bilbransjen.
Langeland forteller at mange bedrifter jobbet hardt på forsommeren for å ha redegjørelsen på hjemmesiden klar innen lovens frist, som var 30. juni.
- Hvor krevende har det vært for bedriftene å få dette på plass?
- Vårt inntrykk er at mange, særlig små og mellomstore bedrifter, opplevde åpenhetsloven som overveldende til å begynne med, både fordi den viser til omfattende standarder som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og fordi loven kan fremstå vag i hvor langt forpliktelsene til aktsomhetsvurderinger egentlig går, sier Langeland,
Advokaten fortsetter:
- Etter å ha bistått ganske mange bedrifter med åpenhetsloven det siste året, er erfaringen at de fleste ser at dette likevel er et overkommelig arbeid bare man får på plass det nødvendige rammeverket i bedriften.
Gjelder rundt 240 bilbransjeforetak
- Hvor mange bedrifter i bilbransjen er omfattet av loven?
- Det har vi ikke noen eksakt oversikt over. Men ifølge en analyse NBF har gjort er det cirka 240 av deres medlemmer som omfattes av loven, så det sier noe om omfanget, svarer Langeland.
- Hvordan vet man om man er omfattet av loven?
- Kriteriene er at man omfattes av regnskapslovens paragraf 1-5, som definerer store selskaper – eller at man på balansedagen overskrider grensene for to av de tre vilkår, forklarer Langeland.
En bedrift – eller et konsern – er omfattet av Åpenhetsloven hvis man overskrider minst to av tre punkter:
- Salgsinntekt over 70 millioner kroner
- Balansesum over 35 millioner kroner
- Bjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på over 50 årsverk
- Slik loven er innrettet, kan dermed også bedrifter med svært få ansatte omfattes, dersom grensene for salgsinntekt på 70 millioner og balansesum på 35 millioner overskrides, understreker Langeland.
Advokaten legger til at morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene nevnt ovenfor er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
- Det kan være stor forskjell mellom de minste og største bedriftene når det gjelder hvor omfattende arbeid som må gjøres for å oppfylle åpenhetslovens krav, sier advokat Hans Jørgen Langeland til BilNytt.no.
Viktig med godt rammeverk
Advokat Hans Jørgen Langeland forklarer at et godt rammeverk også legger grunnlaget for fremtidig arbeid med åpenhetsloven.
- Gjør man en grundig jobb i første omgang, vil den årlige og løpende oppfølgingen bli enklere, sier han.
- Et viktig poeng er at åpenhetsloven er basert på et prinsipp om forholdsmessighet, der også virksomhetens størrelse er nevnt i loven som en relevant faktor for hvor omfattende aktsomhetsvurderinger som må gjøres.
- Det kan derfor være stor forskjell mellom de minste og største bedriftene når det gjelder hvor omfattende arbeid som må gjøres for å oppfylle åpenhetslovens krav, sier Langeland.
Forhandler-eksempelet
Bilforhandlerkonsernet Autoria er et eksempel på en aktør som hadde en beskrivelse av sine aktsomhetsvurderinger på plass innen fristen.
I form av en relativt kort og konsis redegjørelse på sin hjemmeside, som det er lenket til under «Om oss»-seksjonen.
BilNytt.no henvendte seg til Autoria via lenken der det inviteres til å fremme informasjonskrav.
Spørsmålet fra BilNytt.no handler om hva forhandleren gjør for å sikre at alle råvarer som går med til produksjonen av bilene de selger, inkludert alle komponenter, er anskaffet fra leverandører og underleverandører som respekterer menneskerettigheter og normer for anstendige arbeidsforhold.
Svaret fra daglig leder Espen Rød kom forbilledlig raskt, og der henvises det til importørene for ytterligere informasjon:
«Takk for din henvendelse, når det gjelder forhold som gjelder produksjon av biler så vil våre importører svare opp dette på en god måte.
De er tilgjengelige her:
https://moller.no/no/om-oss/aapenhetsloven
https://www.boskonsern.no/leverandorer/apenhetsloven-article56846-2693.html »
Autoria-sjef Espen Rød henviser til sine importører både i sitt svar på epost og på Autorias nettside, når det gjelder spørsmål om produksjon av bilene.
Kan potensielt gi bot opptil 25 millioner
Selv om kravene i åpenhetsloven har vært gjeldende siden 1. juli, har dette likevel vist seg å være nytt for ganske mange, ifølge Jan Høegh i BDO.
Jan Høegh er direktør, rådgivning i revisjons- og konsulentselskapet BDO, og ekspert på åpenhetsloven.
- Og de som ikke har fått det med seg, bør snu seg rundt øyeblikkelig.
- Hva risikerer et foretak som ikke har fulgt med og ikke har offentliggjort informasjonen som kreves?
- For å ta det formelle først, så kom det for noen måneder siden en gebyrforskrift som er relativt heftig, svarer BDO-direktøren.
- Den gir Forbrukertilsynet, som er den håndhevende instansen, hjemmel til å innkreve et gebyr på opptil det høyeste av 4 % av omsetningen eller 25 millioner kroner, forteller han.
Han legger imidlertid til at det ville være i absolutt verste fall og at per i dag vil Forbrukertilsynet hovedsakelig ta sikte på å ha en veiledende rolle overfor selskapene som ennå ikke har alt på stell.
Forbrukertilsynet har rundt 10 ansatte i en ny avdeling, basert i Skien, som skal håndtere oppfølgingen av den nye loven overfor de cirka 9.000 selskapene som omfattes av den.
- Nå skal det nok veldig mye til å bli ilagt gebyr. De skjønner at dette er ganske krevende. Så det er i større grad for omdømmet man bør bekymre seg, mener Høegh.
- Hvis du blir kjent i markedet for å være dårlig på åpenhetsloven, som for så vidt på bærekraftsarbeid generelt, taper du kunder, rekrutteringskraft og potensielle samarbeidspartnere, sier Jan Høegh i BDO til BilNytt.no.
Viktig å vise at man handler
- Ditt råd til de som er ute i siste liten, og ikke var kommet ordentlig i gang før fristen utløp?
- Det aller viktigste er å vise at man faktisk har kommet i gang og at man følger med på utviklingen, sier Høegh.
- Det grunnleggende, som vi har gjort hos oss selv, er å beskrive litt hva slags risiko vi konstaterer i vår bransje – for eksempel kan det være overdreven bruk av overtid – og hva vi har tenkt å gjøre med det. Det bør alle gjøre i sin bransje, fortsetter han.
- Man bør se på hva risikoene er for egne ansatte, og deretter se på situasjonen hos leverandørene – hva er kjente risikoer i de bransjene, og med de varene – og hvordan tenker vi å følge opp.
- Hvor langt ut i leverandørkjedene må man gå for å avdekke mulige «uhumskheter»?
- Der er det rom for tolkning: Forbrukertilsynet har måttet nøye seg med å si noe sånt som at det må være tilpasset virksomhetens størrelse og art. Det er så langt de kan gå som byråkrater, og ikke som politikere.
Mangler tydelighet - og forskrifter
Jan Høegh understreker at forventningene til detaljer fortsatt er uavklart.
Han mener loven ikke er veldig god rent teknisk nettopp fordi det kan være vanskelig å se helt konkret hva man må gjøre for å følge loven.
- Men en ting jeg er sikker på, er at uansett hvor mye man gjør, vil noen synes man har gjort for lite, sier Høegh.
- Vårt råd i BDO er derfor at denne første redegjørelsen etter åpenhetsloven holdes i en ganske overordnet form, legger han til.
Høegh mener også at siden dette er nytt for de fleste, vil få i denne omgang ha rukket å gjøre noe særlig med å beskrive hva man har avdekket og hvilke tiltak som er iverksatt.
- Det er derfor desto viktigere å beskrive hva man planlegger å gjøre forklarer Høegh, som advarer:
- Under enhver omstendighet bør du være forsiktig med å navngi leverandører bare på grunnlag av mistanke om en risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsvilkår.
- Det du sier, om vi leser deg mellom linjene, er at ingen kjenner fasit?
- Det er riktig. Foreløpig kan ingen si hva som er en god nok redegjørelse. Som sagt: Det viktigste er å komme i gang.
Elbilbatterier
- For å ta et kjent eksempel, som bilforhandlere vi har snakket med anser som kanskje den største risikoen i bilbransjen, så er det råstoffene til batteriene i elbiler, sier Jan Høegh.
- Vi har tidligere selv gjort noen undersøkelser, der vi ble henvist til bilforhandlernes europeiske hovedkontor. I slike tilfeller kan det gå veldig tregt før man, etter mye om og men, kanskje oppdager at man har å gjøre med råvarer utvunnet i en gruve i Den Demokratiske Republikken Kongo.
Han forteller at man ofte vil støte på barrierer under slike undersøkelser, der det lenger ute i kjeden kan være mangel på innsynsrett som gjør at men rett og slett ikke kommer helt i mål.
Med andre ord: Vil man avdekke all potensiell risiko overalt, vil det bli vanskelig og svært tidkrevende.
- Det vil også gjelde om en bedrift begynner å ettergå forsyningskjedene til sine mobiltelefoner og PC-er, for eksempel. Der vil man kunne ende opp med at det definitivt finnes risiko, men at man ikke har mulighet med å gjøre noe med det, forklarer Høegh.
- Alternativet er å gå tilbake til fasttelefon og skrivemaskin...
Begynn nærmest
- Men for en bilforhandler vil det være mest naturlig å vende seg mot importørene og be om opplysninger derfra?
- Ja, det er den veien man må arbeide. Man må vende seg mot det leddet i kjeden som er nærmest og prøve å få dem til å jobbe videre.
BDO-direktøren hevder at det etter hvert vil etablere seg en generell praksis som vil bidra til å standardisere formen på redegjørelsen i større grad etter hvert.
- Innholdet må likevel bero på konkrete vurderinger i den enkelte virksomheten, og ivaretagelse av åpenhetsloven krever at man faktisk gjør en innsats, sier han.
- Så begynn med det viktigste, ta kontakt med leverandører og begynn kartleggingen av de mulige risikoområdene. Begynn med de største og de som i sin bransje har størst potensial for risiko.
Høegh legger til:
- Det bør også være naturlig å se på helt elementære, nære ting først. Sjekk for eksempel om de som vasker lokalene til bilforhandleren har en skikkelig arbeidskontrakt.
Dette er loven
Den nye loven setter strengere krav til virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven trådte i kraft 1. juli 2022 og ga norske bedrifter av en viss størrelse og som svarer til visse gitte kriterier, frist til 30. juni i 2023 til å ha på plass åpent tilgjengelig informasjon angående sin aktivitet - og leverandørers og partneres aktivitet - med henblikk på menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Med andre ord: Innen 30. juni skal alle virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven gjøre rede for sine såkalte aktsomhetsvurderinger.
Fortelle hva man gjør og hvordan
- Når det gjelder rapporteringen som nå skal være på plass og skal ha blitt styrebehandlet før 1. juli, så er loven relativt klar på hva den må omfatte - det er i paragraf 5 a, b og c, forklarer Jan Høegh.
Den nevnte paragrafen presiserer at virksomhetene det gjelder skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.
Sterkt forenklet må denne inneholde en beskrivelse av hva virksomheten gjør og hvordan den har har organisert seg for å håndterere negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Så må den opplyse om hva den har avdekket av slike konsekvenser under vurderingene.
Virksomheten må også opplyse hva den gjør for å stanse eller begrense de negative konsekvensene, og beskrive resultater som er oppnådd eller forventet som følge av tiltakene.
(Lovteksten kan konsulteres i sin helhet her.)
Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Karoline Sandvik Hernar | Knut Moberg |
Knut Moberg d.e | Martin Mørk | Jon Winding-Sørensen | Petter Knutsen Bjørkelo
Følg BilJobb.no på LinkedIn