I forrige uke skrev BilNytt.no at NBF er uenig med BIL om et nytt 2035-mål og ønske om en bilavgiftskommisjon.

Etterpå skrev både NBF, KNA og BIL innlegg på BilNytt.no. 

Nå har også Harald A. Møller, Norges største bilimportør, skrevet et innlegg til BilNytt.no om tematikken: 

INNLEGG:
Ulf Tore Hekneby
Administrerende direktør Harald A. Møller AS

Men vi tok aldri til orde for at alle fossile biler skulle ryddes helt av veien inn mot 2035. Et mål som forutsetter det, blir for lett å angripe av alle de som aldri ønsket noen elektrifisering av den norske bilparken i det hele tatt. Disse finnes det fortsatt noen av, også i vår egen bransje.

Et lett angripelig mål utfordrer den nødvendige tilliten fra verden rundt oss, hos alt fra forbrukere til politikere.

Vi mener det er klokt å samle oss om et 2035-mål, med en elbilandel på over 90 prosent. Noe mer offensivt enn de 80 vi foreslo for noen år siden. Og i tråd med det BIL nå ser for seg.

Å sikte på 2040 og inkludere varebilene i målet kan også være hensiktsmessig. Det viktigste for oss nå er å samle alle gode krefter rundt et godt og offensivt mål.  

Vi legger til grunn at alle de seriøse representantene for bransjen ønsker å bidra til en grønnere og tryggere norsk personbilpark. Så kan vi godt bruke litt tid på meningsbrytning rundt virkemidler, tidslinje og prosenter. Men går vi som bransje oss helt bort i den prosessen, så er det andre krefter og aktører enn bilbransjen som får hånda på rattet når fremtidens bilpolitikk utformes. 

Som BIL peker på i sitt innlegg, er det en reell frykt at bilen får sin renessanse som yndet skatteobjekt. Fremfor at man prioriterer fortsatt kraftfulle incentiver som kan bidra til at bilen utvikler seg videre til å bli en del av løsningen, der man tradisjonelt har vært en del av problemet.

Politikk og avgifter utformes langs mange akser, i mange fora. Vi så på nært hold hvordan 2025-målet spilte en viktig rolle i veldig mange av de sentrale sammenhengene gjennom flere år. Målet utgjorde et tverrpolitisk bakteppe da partiprogrammer ble skrevet, da regjeringsplattformer ble utformet, eller under forhandlinger om statsbudsjetter.

Vår tilnærming er at en tilsvarende ledestjerne kan bidra til retning også når bilpolitikken skal utformes i det videre.

Jeg ser at det brukes mot bransjen at man jobber for et mål som kan tjene deler av bransjen kommersielt. Til det vil jeg si to ting: Utslippskutt og innfasing av ny, fossilfri, teknologi skjer mest effektivt om man gjør det i samarbeid med de berørte bransjene. Sammen med modige politikere, er nettopp det en ikke uvesentlig del av årsaken til at vi lykkes så godt inn mot 2025.   

Og: Vi må også huske på at store deler av det kommersielle grunnlaget vårt utfordres av det teknologiskiftet vi har vært med å drive frem. Men ser vi det store bildet, og ikke bare våre egne bransjebehov, så er det riktig å elektrifisere så raskt vi klarer. Selv er jeg mer bekymret for at stor kommersiell egeninteresse knyttet til en fortsatt fossil bilbestand skal gjøre bransjen for defensiv i møte med behovet for videre omstilling.     

At nybilsalget er fullelektrisk, er vel og bra, men kun et delmål på vei mot en fullelektrisk bilpark. Dit vil vi raskest mulig, og da må bransjen forbli en relevant og aktiv pådriver for løsninger verden rundt oss trenger. Til det trenger vi mål og virkemidler på vei mot en så moderne, trygg og utslippsfri bilpark som mulig.

Videre må vi bidra til å løfte frem spørsmålene vi mener er viktige, og vi må bidra til at de diskuteres med utgangspunkt i fakta.    

En tilbakevendende påstand er at «…det mest bærekraftige er å holde biler på veien lengst mulig, uavhengig av drivlinje». Den påstanden kommer også til å hefte ved diskusjonene om et 2035-mål.

Bellona har gått grundig til verks for å undersøke dette, og ender med det de selv omtaler som en «soleklar konklusjon». Og skriver blant annet: «En elbil som kjører veldig mye, for eksempel en taxi, vil gjerne hente inn produksjonsutslippet sitt i sitt første leveår».

Kort oppsummert viser deres undersøkelser om klimaeffekten at det sjelden lønner seg å tviholde på den fossile bilen, om den kan byttes ut med en ny elbil. Her kan man samtidig legge til økt sikkerhet for både eier og verden rundt som en bonus i tillegg til utslippsreduksjonene.  

Men Bellona skriver videre: «Det er da også (…) mulig å tenke seg et scenario der det ikke lønner seg klimamessig å vrake fossilbilen for å kjøpe ny elbil. Det er hvis elbilen kjøres så lite at man ikke rekker å hente inn utslippet fra produksjonen i løpet av bilens levetid. Tenk på en veteranbil som brukes kun om sommeren, eller en gammel bruksbil som kjører to langturer i året.»

I vår tilnærming er det plass også til disse bilene etter 2035. Men strekker vi oss sammen etter et nytt og ambisiøst elbilmål, så er jeg overbevist om at norske veier er grønnere og tryggere om et lite tiår.

Det er hele poenget.

Les innlegget: NBF: - Støtter verken målsetting eller kommisjonsidé

Les innlegget: BIL: Hvor uenige er vi egentlig? 

Les innlegget: KNA: - Bilbransje med bilskam?

Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen

 Følg BilJobb.no på LinkedIn