Nylig meldte BilNytt.no på notisplass at Polestar ikke anker salgsforbudet bilprodusenten har fått i USA, og vil være ferdig som bilmerke i dette markedet i 2027. Det er ventet å gi en rekke negative konsekvenser for produsenten.

INNLEGG:
Arnt Olav Laueng Aardal
Partner og leder for Tech Legal & Compliance i BDO Advokater

Den amerikanske Senatets handelskomité godkjente 22. juli i år «Connected Vehicle Security Act of 2026», et lovforslag som vil utvide de allerede vedtatte restriksjonene mot kinesisk teknologi i tilkoblede biler. Forslaget bygger videre på reglene som ble vedtatt av Biden-administrasjonen i januar 2025, men går betydelig lenger.

Lovforslaget retter seg ikke bare mot kinesiske komponenter og programvare. Det vil også kunne forby salg av biler fra produsenter som er mer enn 15 % eid av kinesiske selskaper eller investorer fra og med 2027. Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, kan det blant annet ramme Mercedes-Benz, som har om lag 20 % kinesisk eierskap gjennom passive investorer. Begrunnelsen er nasjonal sikkerhet og frykt for at tilkoblede kjøretøy kan brukes til innsamling av data eller fjernpåvirkning.

Connected Vehicle Security Act er mer enn et tiltak mot kinesiske biler. Det signaliserer et skifte der nasjonal sikkerhet blir en stadig viktigere del av bilpolitikken. Dersom loven vedtas, kan den få konsekvenser også for europeiske bilprodusenter og markeder.

For europeiske produsenter innebærer dette først og fremst økt usikkerhet. Mange har betydelige investeringer, produksjon eller leverandører i Kina, og noen har også kinesiske eiere. Skal de fortsatt kunne selge biler i USA, kan de bli nødt til å endre leverandørkjeder, organisere virksomheten annerledes eller utvikle egne modeller tilpasset det amerikanske markedet. Det vil øke kostnadene og gjøre utviklingen av nye modeller mer kompleks.

For Norge er konsekvensene mer indirekte, men likevel reelle. Norske importører kan oppleve forsinkelser dersom produsentene prioriterer større markeder eller må gjøre tekniske tilpasninger før nye modeller kan lanseres. Økte utviklings- og produksjonskostnader kan også gi høyere bilpriser. Samtidig kan enkelte modeller eller utstyrsvarianter bli mindre tilgjengelige dersom produsentene velger å forenkle modellutvalget.

Et annet viktig aspekt er at regelverket kan påvirke konkurransebildet. Kinesiske bilmerker har de siste årene tatt betydelige markedsandeler i Europa, blant annet i Norge. Dersom geopolitiske hensyn får større betydning også i Europa, kan konkurransevilkårene endres. Samtidig kan europeiske produsenter få et sterkere insentiv til å redusere avhengigheten av kinesiske komponenter og teknologi.

Den viktigste lærdommen er likevel at bilbransjen er i ferd med å endre karakter. Tidligere handlet konkurransekraft om pris, kvalitet og teknologi. Fremover vil også forhold som eierskap, datasikkerhet, programvare og leverandørkjeder kunne avgjøre hvilke biler som får tilgang til ulike markeder. Det gjør geopolitikk til en stadig viktigere rammebetingelse for hele bilbransjen – også i Norge.

Tips BilNytt.no:
Atle Falch Tuverud | Knut Moberg | Knut Moberg d.e | Hanne Hattrem | Petter K. Bjørkelo | Jacob Moer Aanonsen | Jon Winding-Sørensen

 Følg BilJobb.no på LinkedIn